Vi (Svein Åge, Harry og Thor Ivar) sitter nå på flyplassen i Nairobi og Lillan dro med fly i går kveld og er nok snart fremme i Sverige. Det har vært en utrolig reise og sitat fra Svein Åge er: «Nå er jeg ødlagt for all fremtid». Med dette mener han at dette har gjort så stort inntrykk at han aldri kan glemme det og vil reise tilbake så snart som mulig.

De to siste dagene der ute i bushen så var vi på lørdag i muruhubay og dette er en liten landsby ved Viktoriasjøen. Mange mennesker var der og hørte evangeliet. Dagen etter ringte chiefen for byen til Daniel å sa at dette var jo helt fantastisk, og hele byen undret seg over hva dette var for møter. De samme tilbakemeldingene kom også derfra at mange undret seg storlig at hvite mosongoer preker som afrikanere.

På lørdags kveld var det en avslutningskveld hjemme oss Daniel der hele hans familie var samlet inkl en god del naboer rundt. Mye god mat ble servert og vi er i undring over at det er mulig å lage så mye gode mat med de kjøkkenfasilitetene som de har her nede. Som en stor overraskelse så fikk vi alle en festdrakt hver av Daniel og når vi tok denne kledningen på så var det med stolthet. Vi hadde følt vi hadde blitt behandlet som kongelige og nå var vi også kledd som konger.

Søndag var vårt siste møte der nede og di siste møtene etter at vi var i Tanazania har vært veldig spesielle og i følge Svein Åge så har forkynnelsen vært med en djervhet som har forløst en voldsom atmosfære. Djevelen har raset de siste dagene og gjort det han kan for å vri vårt fokus over på problemer, men han er beseiret. Denne seieren fikk vi se i møte og mange søkte Gud med tårer og ville motta den samme kraft og salvelse som Samson fikk over sitt liv.

Det som vi ser her i øst Kenya er vekkelse som brer om seg og overalt så roper de etter at Daniel skal komme med teamet for å ha møtekampanjer. Dette er nok bare begynnelsen på noe veldig stort som Gud skal gjøre, ikke bare i Kenya, men hele Afrika.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fredag var vi en tur til Tanzania og hadde møte på plassen der Josef Mikami er pastor. Etter å kommet igjennom grenseposten fikk vi krysse grensen uten å ha visum eller pass. Midt i sentrumet der inne så var det en markedsdag og det var masse mennesker samlet og det var kjøp og salg av alle slags varer.

Dette skulle bli ett møte vi ikke har sett maken til på denne turen og det ble en voldsom tros atmosfære på slutten av møte. Før noen rakk å invitere til å søke Gud, sprang mennesker gråtene frem som en samlet flokk uten at noen hadde invitert dem. Det var gripende å se hvordan de i sin nød knelte ned foran plattformen og ropte om frelse og utfrielse.

Demoner ble kastet ut og momentante helbredelser skjedde der i møte, og det kunne se ut som at alle hadde blitt helbredet av de som søkte helbredelse. Vi har sett mange som har blitt helbredet i løpet av denne turen, men det har ikke vært i nærheten av at omtrent alle som har søkt helbredelse har blitt helbredet.

To dager etter at vi har vært der forsetter de  å ringe fra Tanzania og er i forundring over hvilket møte som var der og ønsker at vi så snart som mulig skal komme tilbake.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når vi var på tur i mars dette året så var vi og hadde to møter i Gotkatkjola og det var det ingen menighet fra før av. Nå i ettertid så er det startet en menighet der på plassen og Kennedy er evangelisten som har ansvaret for denne nye menigheten. Kennedy finne man alltid smilende er en av sangerne i teamet som drar rundt på alle møtekampanjene.

Det var med en stor glede å se at nå var det en velfungerende menighet på stedet og tallet på voksende medlemmer er på 57 stk.

Stedet er utrolig vakkert og denne landsbyen ligger helt ned til Viktoriasjøen og har ett helt fantastisk landskap rund seg. Områdene rundt denne sjøen er preget mye alkoholmisbruk og mange er veldig harde etter at livet har formet dem. Men nå som sist gang var det et veldig møte på stedet og Svein Åge begynner nå å bli veldig varm i trøya, og forkynner som rene Reinard Bonnke på møtene til full jubel hos evangelistene. I dette møte ble mange frelst og helbredet og alle undrer seg over hva Gud gjør. Ryktene går om disse møtene og antall helbredelser øker for hvert møte virker det som.

Det blir spennende å være med på de siste møtene vi skal ha her nede og smake mer på den herlige vekkelsen som farer over vest kenya

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tiden flyr av gårde her nede og det er vanskelig å få tid til å legge ut nyheter på bloggen. Mye har hendt nå i løpet av dagene med mye møter, mat og mange opplevelser.

Det har vært vanskelig å gjennomføre møtene nå da vi er inne i regntiden og på tirsdagen rakk vi akkurat å avslutte møtet før regnet kom. I full fart så ble det invitert til frelse og helbredelse, og selv om regndråpene kom i økende tempo ble flere frelst og helbredet i møte.

På onsdag var vi til en nytt området der Koria stammen holder til og det er nå 4 menigheter som har tilsluttet seg Gospel Commission Fellowship fra denne stammen. Til vår overraskelse så var det en veldig livlig menighet der på plassen vi besøket og de sang på en helt annen måte enn hva vi har sett andre steder her nede. De danset rundt og hoppet rundt, og det var veldig fasinerende å se denne gleden som de strålte ut.

Ut i møte så samlet seg veldig mørke skyer over himmelen og det var ikke mulig å bli ferdig med møte da himmelen åpnet seg med styrtregn og veldig stormkast. En veldig vind kom med blader, papir og annet kom flygende i luften i full fart. Folkene flyktet alle veier da uværet kom og utstyret ble reddet inn i lastebilen i full fart når regnet styrtet ned i fra en åpen himmel. Taket på ett av byggene holdt på å blås av og løftet seg mer enn en meter i ene hjørne av bygget. Stoler og annet fløy rundt i gaten i full fart og gaten der ble på ett øyeblikk forvandlet til en elv. Det ble ikke mulig å fortsette møte etter at uværet gav seg og de så litt ut som en tornado hadde feid over landsbyen.

Det er ikke kjedelig å være her nede da det hele tiden er nye opplevelser.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På mandag så ble den et guttetur til Masamara for safari, mens Elisabeth tok en tur til Kisi for å kjøpe suvenirer. Dette er Harrys først tur til Afrika og han ha aldri sette disse dyrene ute i naturen før.

Det ble en lang dag med mye kjøring og vi fryktet for at det skulle være dårlige veier for å komme frem til Masamara. På turen i 2011 så kjørte bilen seg fast i gjørmen og heldigvis for de som var med på den turen kom den hen gjeng med masaier som hjalp til med å dytte opp bilen. For å rekke ut i tide og se dyrene så dro vi fra Giribe før solen hadde stått opp og etter tre timer så var vi inne i nasjonalparken. Vi måtte ha med oss en vaktmann og guide som var bevæpnet.

Det var ikke så mye dyr denne dagen som var synlig, men vi var utrolig heldig som kom inn på en løvefamilie med to små løveunger på ca 3 mnd. Dette er mektige store dyr og man kan tenke seg på hvilken styrke Samson måtte ha mottatt for kunne slå i hjel ett slikt dyr med bare nevene.

Da vi så elefantflokker, bøffelflokker, vildsvin, alle slags antiloper, flodhest, giraff og en masse andre dyr kunne vi ikke helt forstå at dette ikke var å se mange dyr. Det var jo dyr overalt der vi kjørte og det virket som det myldret.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Denne søndagen ble en veldig travel dag og rett etter søndagsskolen var det frokost, og deretter så dro vi alle av gårde til Aneko. Det er nok ett syn for de her nede da en konvoi med 3 biler og en lastebil full av syngende damer kjører av bortover langs de humpete veiene.

I Aneko ble det ett møte der flere ble frelst og helbredet. Sist i møte så ble menigheten på stedet startet og alle som er nyfrelste på stedet gav sitt bifall til dette og ville være med i menigheten. Moro å være med å se at nye forsamlinger vokser frem og vekkelsen her nede bare brer om seg til nye steder.

Da vi nå hadde hatt møte i Aneko så tidlig og det ikke var så veldig sent på dagen, ville Daniel at vi stoppet i nabolandsbyen for å ha et kort møte der på veien hjem. Når utstyret ble pakket ut så startet det ett styrtregn og alle måtte flykte under tak. Etter hvert så ble det ett oppholdt så vi fikk startet møte der og til vår store forundring så hadde Daniel startet en menighet og skole der tidlig på 60 tallet. Både skolen og menigheten er fortsatt i full virksomhet.

De ble ett fantastisk møte der på plassen og ni stykker kom frem for å ta i mot Jesus som sin frelser. Da det ble innbudt helbredelse og mange mennesker ville bli helbredet. Utrolig mange gav tegn på at de hadde blitt helbredet og flesteparten av de som akkurat hadde blitt frelst hadde også blitt helbredet fra plager i sitt legeme. Det som var mest moro var at en av de nyfrelste vitnet at hun hadde hatt en sykdom i lengre tid og hadde vært på klinikken i Giribe til behandling hos Robert, men ikke blitt helbredet der. Men nå så hadde hun blitt helbred fra plagen ved å blitt bedt for.

Det ble akkurat tid til å pakke sammen lastebilen og så startet regnet igjen for fult. Vi var alle overbegeistret over hva som Jesus gjør her nede og Daniel roper begeistret: I dag fikk vi to fugler ved å kaste en stein! Når han forklarte dette litt nærmere så var han så glad for at vi rakk å ha to møter på en dag og fikk fangst på begge steder. Tenk hvilen iver for en mann på 77 år!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På søndagsmorgen stod vi tidlig opp og dro opp til søndagskolen som startet kl 8 på søndags morgenen. Solen var akkurat kommet opp og det er underlig å gå sammen barna opp til søndagsskolen. De største barna hjelper til å bærer de minste barna frem til søndagsskolen, og noen av barna går ganske langt.

Vel fremme så var det nesten 200 barn som var samlet og sangen lød så nesten taket løftes seg. I mellom sangene så hørtes «Yesu paki» høylytt fra barna i kor og det var herlig å se de var så med i møte fra liten til stor.

Elisabeth holdt talen for barna og hadde med en globus som hun viste frem til barna. Forklarte barna om Guds visdom da han skapte himmel og jord, og alle himlet med øynene når de så hvordan jorden kretset rundt solen og hvordan månen kretser rundt månen.

Etter søndagskolen så fikk alle godteri og det lyste av de alle der de koset seg med godteriet. Utrolig så lite som skal til for å glede barna har nede som ikke er så godt vant som hjemme i Norge.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På vei hjem fra møte i kveld så ble jeg Thor Ivar med bak i lastebilen på veien hjem. Dette ble en underlig reise som en blanding av karusell, berg og dalbane og vekkelsesmøte. Lite viste jeg hva jeg gikk til når jeg krøp inn på lasteplanet der jeg vinket selvsikkert før bilen startet.

Mange var trykket inn der det var seter og det var vel også ca 10 så var inne i kassen bak på lastebilen. De startet å synge med en gang de kom inn i lastebilen og dette skulle se ut til å bli en moro reise på veien hjem. Når bilen startet så kom det som ett sjokk på den hvite mannen som stod der blant den syngende skare. Mens de andre sang, klappet og frydet seg i Herren, hadde jeg nok med å klamre seg fast i den farten de hadde på de humpete veiene. Til min store forundring så var ingen som brydde seg om at det humpet og faren for å skalle i taket var overhengende stor, der jeg krampaktig holdt meg fast så jeg var hvit i knokene.

Etter en time stående der i bilen kan jeg ikke si annet at dette var virkelig ett gospelmøte gjennomført som i en av de heftigste karuseller på tusenfryd. Hvorfor betale mange penger for Tusenfryd, når man kan få dette helt gratis i Kenya, men ett herlig vekkelsesmøte samtidig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er nå i begynnelsen av regntiden og det har allerede kommet noe regn her nede, noe som også veiene bærer preg av. Da vi nå i dag skulle til en landsby langs Viktoriasjøen som heter Aneko for å ha møte, var veien til dels meget dårlig til tider. Lastebilen måtte finne seg en lang omvei rundt i bushen der det ikke var noen vei fra før av. De andre bilene fikk kjørte veien i en fart så gjørmespruten stod langt til værs. Lillan bet negler og var redd for at bilen hun satt i skulle sette seg fast i ett gjørmehull. Etter mye spinning, sladding og gjørmespurt komme vi trygt igjennom alle hindringene.

Når vi kom frem til Aneko så hadde vi ett herlig møte der og de har vært der to ganger før og hatt møtekampanjer. Da mange har blitt frelst på dette stedet har de nå bestemt seg for å starte en nye menighet der. Det er nå startet mange nye menigheter hittil i år og det er forunderlig å se forskjellen fra Norge der det legges ned menighet på menighet.

Det var med stor glede som vi så at det var kommet noen fra menigheten i Gotcatchola, det stedet som vi var i mars dette året, og da var det ingen menighet der. Vi hadde da to møter der i mars med lastebilen og mange gav til kjennet at det ville bli frelst, og nå er det en menighet der på nesten 100 medlemmer.

Dette stedet er nok ikke mange hvite som har besøkt tidligere, da alle ungene var helt i ekstase og ropet «mosongo mosongo» som betyr hvitmann. Alle ville hilse og ta på de hvite besøkene, se på øynene og synes at vi hvite var veldig rare.

Vi gleder oss til å dra til samme sted i morgen og ber Gud om et åndelig gjennombrudd slik at mange kan bli frelst og helbredet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er ett barnehjem der nede som de driver her nede og alle ganger vi er der nede så besøker vi disse barna. Det er alltid moro og treffe disse barna, og hygge seg med dem. Denne gangen så hadde Svein Åge med noen ballonger og noe godteri, og Lillan hadde med en fotball.

Det ble spilt fotball der på gressplenen og to store pesende mosongoer («hvite menn») var med og ble vel mer rød en hvit etter hvert.

Fint å se at de kan glede seg over dette og at vi kan ha det moro sammen.

Denne dagen har skyene lagt tungt over Giribe og det har vært småkjølig. Alle vi møter her sier at det er kjempekaldt, men det er vel bare som er vanlig norsk sommerdag som er overskyet. Mens vi går rundt i shorts, går kenyanerne rundt med jakker og rister på hode av oss som går med så lite klær.

En liten tur ned på klinikken der Robert Masaga jobber gjorde vi på formiddagen og fikk en omvisning av klinikken. Da kenyanerne elsker dette med å drikke brus, måtte vi selvfølgelig ned til brus «shappa»  og drikke brus, noe som vi da følgelig får i mengder her nede. Det har akkurat kommet strøm frem til Giribe og denne gangen var brusen kald istedenfor brus som er lunken.

På ettermiddagen var det friluftsmøte i Giriber marked og lastebilen ble rigget opp på plassen der nede. Sangteamet satt i gang med å synge og dette teamet er nok noe det beste som finnes i hele Kenya! De synger med en slik begeistring og salvelse i møtene som fører skarer ut i jubel og dans. Vi var med å vitnet i møte og det var en sterk appell som gikk ut og mange kom frem for å søke frelse! Det er ikke noe som det å se mennesker overgir sitt liv til Jesus og deres navn blir innskrevet i himmelen.

Mange søkte helbredelse og når de spurte sist i møte om noen hadde blitt helbredet var det mange hender som vi kunne se ble rukket opp. Det var ulike plager som ble helbredet i fra da en hadde vært plaget med lungesykdom som gjorde vanskelig å puste, men ble momentant helbredet. En som hadde en stiv arm som nå kunne rør armen og en kvinne som ikke kunne bøye seg ned som nå demonstrerte at hun kunne bøye seg nå og ta i bakken.

Hele området her nede ser ut til at er preget av den vekkelsen som har startet og det er med forventning vi ser frem til møtene vi skal ha i løpet av oppholdet her nede. Harry sier at han er overveldet over disse møtene og aldri kunne ha tenkt seg å være med på slike møter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I går tirsdag var vi å besøkte to enker som har fått ett nytt hus. På det ene stedet møtte vi en kvinne som strålte av glede over å ha fått ett nytt hus. Huset hennes var ikke helt ferdig da sluttpussen på utsiden manglet, men det vil bli utført en av dagene. Det var en sterk historie som vi fikk fra denne kvinne om den håpløse situasjonen som hun var i det gamle huset. Hun var helt nedbrutt over å at det regnet inn og livet virket helt håpløst, så hun hadde begynt å tenke på at det var best å gjøre slutt på livet. Men det ble ikke slutt på livet, men en ny start i ett nytt hus. Nå var ikke denne kvinnen nedbrutt lenger, men hun danset av glede over det nye huset.

Det har vært en del regn den siste tiden så det var vanskelig å kommer frem til husene og da veien hadde blitt en innsjø. Da måtte vi parkere bilen og virkelig på en bushtur i gjennom busker og hoppe over bekker. I utgangspunktet er veiene der ute ikke det som vi hjemme vil kalle veier og når det da har regnet en del blir det helt håpløst å kommer frem. Vi kan ikke bli annet en imponert over hvordan de som bor her klarer å løse sin hverdag med slike omgivelser.

Vi fikk også i går en omvisning i hagen til Daniel der han har plantet masser med appelsintrær, mangotrær, gresskar, gwava, physsali og masser med andre planter og trær. Ellers så dyrker de mais, millet og kasava som er det som inngår i hoveddel av det som de spiser til daglig her. Det er utrolig fruktbart her og de kan høste to ganger i året.

Etter lang ventetid og med mange sommerfugler er endelig dagen kommet da vi drar nedover til misjonsfeltet. Denne gangen er det fire som er med på reisen og det blir spennende å se nærmere på den vekkelsen som brer seg i full fart ute i bushområdene.

Dette er en kort presentasjon av de som skal være med:

Elisabeth Guthu (Lillan) :  En litt over snittet misjonsinteressert dame fra Sverige og dette er 4. turen hennes til Kenya. Er med i styret i Gospel Mission og er Sion Søreng sin representant.

Harry Johannesen: Er svigerfar til Thor Ivar og omtalt som «Father in love» på en tidligere tur til India. Hans første turen til Kenya og til skikkelig bushtur. Bor i Notodden, men er opprinnelig innvandret til Norge fra Færøyene.

Svein Åge Mathisen: Er en ekte afrikaner og oppvokst i Sør Afrika. Første tur til Kenya nå og dette er ett stort under at en mann som har lært å hate sorte mennesker nå kan elske dem fordi at Guds kjærlighet har forvandlet hans liv. Bor nå for tiden i Brumenddal.

Thor Ivar Grønli: Bor i Fredrikstad og dette er hans 4. tur til Kenya. Er med i styret til Gospel Mission.

Elisabeth heretter omtalt som Lillan tar fly alene fra Sverige og vi tre andre tar fly sammen fra Gardemoen fredag ettermiddag. På lørdag morgen så vil vi forhåpentligvis treffes på flyplassen i Nairobi og sammen ta ett innenriksfly til Kisumu. Etter planen så skal vi rekke ett pastorseminar på lørdag ettermiddag ut i Giribe, og det er ca 3,5 times kjøring dit fra Kisumu flyplass.

Etter at Gospel Mission har støttet virksomheten der ute til spesifikk evangelisering så har vekkelsen bokstavlig talt eksplodert og mange nye forsamlinger er nå startet i år. Stevnet de har i Giribe hvert år har samlet ca 4-5.000 mennesker årlig, men i år så var antallet fordoblet. De etablerte menighetene vokser nå hurtigere og dette er frukten av Guds store nåde!

Det er med stor spenning som vi drar ut og følg oss på bloggen og på facebook siden til Gospel Mission som er
https://www.facebook.com/
http://blog.gospelmission.no/