Det er nå i begynnelsen av regntiden og det har allerede kommet noe regn her nede, noe som også veiene bærer preg av. Da vi nå i dag skulle til en landsby langs Viktoriasjøen som heter Aneko for å ha møte, var veien til dels meget dårlig til tider. Lastebilen måtte finne seg en lang omvei rundt i bushen der det ikke var noen vei fra før av. De andre bilene fikk kjørte veien i en fart så gjørmespruten stod langt til værs. Lillan bet negler og var redd for at bilen hun satt i skulle sette seg fast i ett gjørmehull. Etter mye spinning, sladding og gjørmespurt komme vi trygt igjennom alle hindringene.
Når vi kom frem til Aneko så hadde vi ett herlig møte der og de har vært der to ganger før og hatt møtekampanjer. Da mange har blitt frelst på dette stedet har de nå bestemt seg for å starte en nye menighet der. Det er nå startet mange nye menigheter hittil i år og det er forunderlig å se forskjellen fra Norge der det legges ned menighet på menighet.
Det var med stor glede som vi så at det var kommet noen fra menigheten i Gotcatchola, det stedet som vi var i mars dette året, og da var det ingen menighet der. Vi hadde da to møter der i mars med lastebilen og mange gav til kjennet at det ville bli frelst, og nå er det en menighet der på nesten 100 medlemmer.
Dette stedet er nok ikke mange hvite som har besøkt tidligere, da alle ungene var helt i ekstase og ropet «mosongo mosongo» som betyr hvitmann. Alle ville hilse og ta på de hvite besøkene, se på øynene og synes at vi hvite var veldig rare.
Vi gleder oss til å dra til samme sted i morgen og ber Gud om et åndelig gjennombrudd slik at mange kan bli frelst og helbredet.
