Med evangeliet til mennesker i Kenya
Spente karer på første del av reise. Reisenervene ligger på utsiden og i savnet av sin kone Agens har Harry helt ubevisst trykket på hjelp knappen i flyet og på løpene bånd kommer de vakre flyvertinnene løpende.
Mellomlandet i Qata og flyet går videre ca 00:40 Norsk tid. I morgen tidlig lander vi i Nairobi og da skal vi treffe Lillan som er den fjerde i vårt reisefølge.
Etter lang ventetid og med mange sommerfugler er endelig dagen kommet da vi drar nedover til misjonsfeltet. Denne gangen er det fire som er med på reisen og det blir spennende å se nærmere på den vekkelsen som brer seg i full fart ute i bushområdene.
Dette er en kort presentasjon av de som skal være med:
Elisabeth Guthu (Lillan) : En litt over snittet misjonsinteressert dame fra Sverige og dette er 4. turen hennes til Kenya. Er med i styret i Gospel Mission og er Sion Søreng sin representant.
Harry Johannesen: Er svigerfar til Thor Ivar og omtalt som «Father in love» på en tidligere tur til India. Hans første turen til Kenya og til skikkelig bushtur. Bor i Notodden, men er opprinnelig innvandret til Norge fra Færøyene.
Svein Åge Mathisen: Er en ekte afrikaner og oppvokst i Sør Afrika. Første tur til Kenya nå og dette er ett stort under at en mann som har lært å hate sorte mennesker nå kan elske dem fordi at Guds kjærlighet har forvandlet hans liv. Bor nå for tiden i Brumenddal.
Thor Ivar Grønli: Bor i Fredrikstad og dette er hans 4. tur til Kenya. Er med i styret til Gospel Mission.
Elisabeth heretter omtalt som Lillan tar fly alene fra Sverige og vi tre andre tar fly sammen fra Gardemoen fredag ettermiddag. På lørdag morgen så vil vi forhåpentligvis treffes på flyplassen i Nairobi og sammen ta ett innenriksfly til Kisumu. Etter planen så skal vi rekke ett pastorseminar på lørdag ettermiddag ut i Giribe, og det er ca 3,5 times kjøring dit fra Kisumu flyplass.
Etter at Gospel Mission har støttet virksomheten der ute til spesifikk evangelisering så har vekkelsen bokstavlig talt eksplodert og mange nye forsamlinger er nå startet i år. Stevnet de har i Giribe hvert år har samlet ca 4-5.000 mennesker årlig, men i år så var antallet fordoblet. De etablerte menighetene vokser nå hurtigere og dette er frukten av Guds store nåde!
Det er med stor spenning som vi drar ut og følg oss på bloggen og på facebook siden til Gospel Mission som er
https://www.facebook.com/
http://blog.gospelmission.no/
Nå sitter vi på flyplassen i Brussel og er på vei hjem til Norge. Vi har hatt en utrolig fin tur og har hatt mange fine opplevelser.
Her tar vi farvel på flyplassen i Kisumu
En tur innom barnehjemmet
På mandags morgen før vi reiste var vi innom barnehjemmet som de har der ute og hilse på barna for siste gang for denne turen. Da vi skulle reise tidlig avgårde til Kisumu, var vi der veldig tidlig og skulle da skynte oss hjem til Daniel. Det er vanskelig å bevege seg særlig langt før noen kommer og vil snakke eller ha oss til å besøke dem. Denne morgenen var heller noe unntak og på veien tilbake så
måtte vi da innom til en familie som Jarle hadde hjulpet i 1998 og var fortsatt veldig takknemlig for den hjelpen de fikk denne gange.
Pole pole
Middag i Kisumu sammen med teamet fra Tumaini
Etter en rask frokost så var vi klar til å dra kl 9 på morgenen, men det viste seg at dette var Kenya tid som de snakket om. Vi kom ikke avgårde før kl 11 på formiddagen. Alle som har vært her ute i bushen vet at klokken er noe omtrentlig som de følger og det blir mye venting. Dette er en del av sjarmen med å være her ute og det er sjelden du ser en Kenyaner stressa, og de pleier å si «pole pole» som betyr ta det rolig.
I Kisumu traff vi ett tema fra Tumaini (en hjelpe organisasjon fra Norge) og der vi kjente Line Borgersen og Nadia Mathisen fra før av. Vi spiste en middag sammen med dem der i byen før våre veier skiltes.
Fylle opp himmelen
Like før vi kjører fra Giribe
Det er mange inntrykk som vi nå sitter igjen med på veien hjem og det beste av alt er å minnes alle de som har hadde søkt frem til frelse i løpet av turen. Om arbeidet der ute forsetter i dette tempoet så vil nye menigheter vokser raskt frem samtidig som de andre menighetene vil se at de vokser ut av lokalene som de allerede har. Det er med stolthet vi kan si at Gospel Mission er en liten del av dette arbeidet og vi sammen med de der nede kan være med å fylle opp himmelen.
Mvh
Jarle og Thor Ivar
 Sitter på kafe i Nairobi og blogger |
 Jarle får den siste Kenyanske håndvasken før han drar |
Ernst forkynner og Robert tolker
Nå er det søndag og dette er den siste dagen vår her ute. Vi stod tidlig opp og dro på søndags skolen som startet kl 8 på morgenen. Vi møtte der ca 100 barn som sang av full hals med taktfull klapping.
Det var jo selvfølgelig at vi «mosongoer» måtte si noe i møte og Jarle stod frem med nye talenter der han fremstod som en erfaren bibellærer.
Mange blir døpt
Etter en hastefrokost så dro vi opp igjen til møte som startet litt over kl 10 og etter noen sanger og ett innlegg av Ernst dro vi ned til Giribe dam der mange skulle døpes. Det var totalt 37 stk som døpte seg der i dammen og Daniel forkynte om nødvendigheten om å døpe seg med full ned dykkelse i vann. Ernst som skulle dra en dag tidligere enn oss andre dro midt i dåpsmøte for å rekke flyet i Kisumu, og nå bare Thor Ivar og Jarle igjen her nede i kenya.
Fikk ikke plass inne i menighetsbygget
Sang teamet i aksjon på møte
Da vi kom opp til møte igjen så var det flyttet på utsiden av menighetsbygget da det var så mye folk der og det var ikke plass inne. Det ble ett møte der mange søkte Gud for styrket til å ha fremgang i sine liv og tjenester. Det var også mange av evangelistene som falt på sine kne og ropte om fornyelse. Guds Ånd var mektig til stede og Daniel sier at vekkelsen som en gang var over områdene
nå har kommet tilbake. Musikkteamet der nede synger og danser himmelen ned og det tar ikke lang tid før hele menigheten er med i dans og jubel. Vi er spent på å se hva Herren i områdene fremover og vi forventer at evangeliet skal spre seg som ild utover der forkynnerne går. Det ber alle om at vi i norden skal huske dem i forbønn da de trenger å ha Guds ild og salvelse i sin tjeneste.
Stor avskjedsfest på kvelden
Geiten som blir slaktet til festen
På kvelden var det en stor fest i hjemmet til Daniel med hele familien hans og noen naboer. Det ble for anledningen slaktet en geit og de lagde mange ulike kjøttretter fra denne. Noe var stekt over ild, noe kokt og noe var frityrstekt. Dette var utrolig godt og det var en kveld som var veldig hyggelig.
Som avslutning på kvelden ble det en sangstund og denne sangen kan ikke beskrives med ord, men må oppleves. Uten ett instrument så sang de i flere stemmer og vekslet på hvem som var forsanger.
De ba om regn!
Det ble seint når vi gikk til seng denne kvelden og når vi skulle legge oss så jobbet Emma (kona til Daniel) med å samle alle store tønner og kar da hun sa at det snart skulle begynne å regne. På himmelen var det ikke en sky og se, men det tordnet litt i det fjerne som det hadde gjort neste alle kveldene vi har vært der uten at det medførte noe regn. Men denne natten var det vist noe spesielt
og alle karene ble satt under takrenneutløpene så tønnene skulle fylle seg opp. Vi var noe skeptisk til dette, men det viste seg at himmlen åpnet seg og det styrtregnet i ca en halv time. Thor Ivar spurte Daniel på morgenen på hvordan de viste at det skulle komme så mye regn og fikk dette enkle svaret at de hadde bedt om dette spesielt på møte på søndagen og da forventet de at det skulle regne satt de selvfølgelig ut tønnene for å samle opp regnvannet. Vel vi har noe å lære av vår venne i Kenya da de stoler på Gud i alle forhold og dette regnet var etterlengtet da det er meget tørt i området.
Mvh
Jarle og Thor Ivar
 Jarle øver opp sin frimodighet og viser stadig nye sider |
 Mange danser og hopper rundt i møte |
 Mer enn 1000 mennenser er samlet og det er ikke plass inne i lokalet |
 Evangelistene gleder seg over vekkelsen som de får være med på |
 Jarle, Daniel og Ernst foran gjesthuset der vi har bodd en uke |
 Barna på søndags skolen |
Vi har nå vært to dager i Gotcatkjola som er ett sted ved Viktoria sjøen. Gotcatkjola er ett typisk sted der det er mange fiskere og hele samfunnet lever av fiske. Det var ingen menigheten på dette stede og dette kunne synes når vi kom til stedet da det florerte av mennesker som lå under for djevelens lenker. Det var første gang det ble arrangert crusaid der, og det var med spenning vi kom på fredag ettermiddag og skulle være der i to dager.
Det ble to dager der vi fikk se mange kom til troen og spesielt på fredag så kom det mange mennesker for å lytte og vi tror de var nærmere 500 som hadde kommet denne ettermiddagen. Langt over 100 gav til kjenne at de ville bli frelst og kom frem sist i møte for å søker frelse. Dette møte utviklet seg til at nesten alle som var til stedet var med i dans og jubel der sist i møte og mange var overlykkelig at de hadde møtt Jesus for første gang.
Starte en ny menighet i Gotcatkjola
I fra møte i Gotcatkjola
Etter møte så ville en god del av de troende at det skulle startes opp en ny menighet der og en av de lokale mennene der ville gi ett landområdet fritt, slik at det kan settes opp ett menighetsbygg på denne tomten. På turen tilbake etter møte på fredags kveld var det en diskusjon blant evangelistene på å starte menigheten, og diskusjonen var ikke om hvorvidt det skulle startes en ny menighet, men hvor menighetens lokalet skulle ligge. Det virket på Daniel at de ville nå snart starte opp fast møtevirksomhet der og det skal bli interessant å se hva Gud gjør på dette stedet.
Alle blir barn nå det deles ut kjærlighet på pinne!
Vi har tatt med en god del kjærligheter på pinne ned som vi deler ut til barna, men det har vist seg at barn er ett relativt begrep her nede. Når noen av evangelistene så at vi delte ut kjærligheter så lurte de på om de også kunne få, men vi svarte dem att dette var forbehold barna. Men de gav seg ikke så lett og argumentert med at de var jo Guds barn, og så delte vi også ut kjærligheter til alle disse forvokste barna.
På besøk hos enker
På morgenen lørdag så dro Jarle sammen med Willington (sønn til Daniel) ut for å besøke to enker. Det første bodde i ett hus som var i elendig forfatning, som hun delte med sine syv barn. Huset var ikke på mer en ca 10 m2 og dette ble brukt av alle 8 til soverom, kjøkken, stue og etc. Senge som stod der hadde ingen madrass og opp der sov enken sammen med de tre yngste barna. Resten av barna lå på jordgulvet uten madrass. De hadde store problemer med at slanger kom inn om natten og det
var ikke uvanlig at denne enken måtte så opp om natten for å drepe disse slangene. Som vi har nevnt tidligere så har Gospel Mission mottatt en gav på 50.000,- til husbygging og det ble da besluttet at denne enken skulle få ett nytt hus. Kvinnen ble veldig glad for dette nye huset og vi håper at de snart kan sette i gang å bygge huset. Etter dette ble det kjørt ned til en annen familie som fikk hus sist år og dette huset var ferdig nå. Der bor det ett eldre ektepar med en datter og hennes barn. Det er fint å se at mennesker har blitt hjulpet og fått en bedre bosituasjon. Den ene av barna var veldig dårlig når de ankom stedet, med malaria, mageproblemer, navlebrokk og kraftig diare, og dette hadde gjort henne helt utmatta. Denne ungen gutten ble kjørt til klinikken sammen med morra og dette ble redningen for hans liv. Robert sa at han ville ha dødt innen noen dager om han ikke fikk denne hjelpen.
I morgen er det søndag og da skal vi ha stormøte i Ogada Church der flere menigheter samles. Det skal også være dåp nede i Giribe dam og det virker som om det er en god del som skal døpe seg. Ernst har flybillett en dag tidligere enn oss og vil dra hjemover i morgen formiddag og vil ikke få være med på møte i morgen.
Mvh
Jarle, Ernst og Thor Ivar
 Robert har vært den som har oversatt når vi har forkynt evangliet |
 Dans og jubel i møte |
 Sang i møte fra Gotcatkjola |
 Fiskemarkedet i Gotcatkjola |
 Gotcatkjola fra en høyde i nærheten |
 Stranden i Gotcatkjola der fiskerne renser garnene sine |
Dagene går fort her nede og nå er det allerede fredag og vi sitter å venter på at vi skal dra ned mot Viktoriasjøen for ha friluftsmøte i ettermiddag. Vi ser frem til å dra til dette stedet og forkynne evangeliet både i dag og i morgen lørdag.
Når kvelden kommer her nede så er vi veldig slitne og det uten at vi har gjort så mye særlig. Tror det er en kombinasjon av varmen her nede, bilkjøringen hver dag til møtene (det humper og rister på disse veien) og at vi spiser hele tiden på ulike steder. Kan ikke huske sist vi ikke har kjent oss stappmette.
På møte i Sagero:
Nå på onsdag var vi på møte i Sagero der Rafael bor (den forkynneren som hadde vært en frafallen i mange år) og det var jo selvsagt spennende å besøke dette stedet. Først i februar hadde Daniel en møtekampanje der som er omtalt i siste nyhetsbrev og mange mennesker kom til troen. Uken etter hadde de plantet menigheten der og hadde da 26 nyfrelste i menigheten. Nå i dag så er det nærmere hundre som er med i menigheten og de har nå startet å bygge semipermantert menighetsbygg.
Gospel Mission har nå sponset taket på dette bygget og vi håper at bygget blir ferdig så snart som mulig. Rafael som nå er forkynneren på stedet sier frimodig at menigheten vokser nå veldig fort og at de har innsett at de må ha ett større bygg veldig snart. Derfor har de nå skaffet noen lass med leire som de skal lage murstein av på stedet. Om dere kommer tilbake hit om to år, tror jeg at vi vil ha ett stort menighetsbygg i murstein her sier Rafael.
I møte så fikk vi se mange som søkte Jesus til frelse og de som gikk forbi på veien stoppet opp og kom på møte plassen for så å bli frelst! Det er herlig å se hvordan vekkelsen beveger seg til nye områder.
Utfordringen med veier og bilder er alltid ett problem her i Kenya og klok av skade så tok vi med oss lommelykt nå denne dagen. (dagen føre forsvant lyset på bilen og vi kjørte i lyset fra en mobil). Denne dagen var det ikke lyset som forsvant, men den nye lastebilen punkterte og våre venner her kastet seg over oppgaven med å bytte dekket. Da kom vårt norske bidrag godt med og vår oppgave var å lyse med lommelykten. Etter ca 15 minutter så var dekket skiftet og vi kunne dra trygt hjem.
På møte i Tanazania
I går torsdag var vi på grensen til Tanzania der de har startet en ny menighet nylig og de har møtene under trærne. Stedet de har møtene er like over grensen til Kenya, men der vi nå hadde møte i går var i Tanzania. Det var ett utrolig åpent møte og mer en 20 stk søkte frelse. Ernst og Thor Ivar forkynte med stor frimodighet i møte.
Mvh
Jarle, Ernst og Thor Ivar
 Daniel og Robert Masaga |
 Mange søker frelse i Sagero |
 Fra møte i Sagero |
 Skifter dekk på lastebilen |
 Ernst forkynner i Sagero |
 Kvinnene danse og jubler |
Vi stod tidlig opp på søndagsmorgen og dro fra hotellet i Nairobi for å rekke frem til møte i Giribe denne søndagen. Turen til Nairobi pleier har tidligere vært en hel dag med bilkjøring, men denne gangen så skulle vi ta fly fra Nairobi til Kisumu, og gjennom dette så sparer vi over halve veien med kjøring. Robert møtte oss når vi nådde frem til Kisumu og da vi skulle rekke møte i Giribe hadde vi dårlig tid. Etter utallige dumper, huller i veien kom vi frem til Ogada Church og der var møte i full gang med jubel og sang.
Det ble vist oss en stor gjestfrihet og i sannhet så kan vi kjenne at vi hadde kommet hjem til brødre og søstre i Herren. Møte var full av glede, jubel og dans, og vi kjente på våre norske kropper at også vi ble litt revet med i møte.
Mange søkte Jesus i ettermøte og det var en herlig atmosfære i møte. Vi ser frem til møtene fremover og fra tirsdag til lørdag vil vi reise rundt med lastebilen og har friluftsmøter. Vår bønn til Gud er at vi skal se mange syndere blir frelst og tillagt menigheten.
Mvh
Jarle, Ernst og Thor Ivar
 |
 |
 |
 |
 |
Tiden går fort her nede og det har vært begrenset internett tilgang denne gangen. Har kjøpt inn mobilt bredbånd, men forbindelsen er ikke vært særlig god ennå og nå vi først kommer inn på nettet så går det bare en liten stund før linjen bryter.
Mandag var vi en tur til Migori for å handle og en tur til byen tar en hel dag her nede. Det var utrolig varmt denne dagen og det var neste utålig å være inne i byen. Det ble mye andre sysler i byen enn bare å handle, da Ernst var i full gang å preke og be for syke på gatene. Jarle traff en enke som det ble gitt ett hus til og hun var meget takknemlig for dette. Denne gangen så har ett firma på sørlandet gitt 50.000,- i gave like før vi dro ned her til Kenya og gaven skulle brukes til sosiale formål.
Enden av byturen ble avsluttet med en bedre middag på en av byens beste utesteder. Vel vel, det var vel at det luftet og var svalt som gjorde denne middagen spesiell, da middagen var ugali og gammel kokt seig høne.
Tirsdag var det en ny dag og Jarle som iverer for å se etter enker som trenger nytt hus hadde arrangert en tur til en enke som hadde en lei situasjon. Når vi nådde frem å så huset og forholdene hun levde i der hun hadde 3 barn hos seg (uvisst om det var hennes barn eller barnebarn), kjente vi alle at denne kvinnen trengte hjelp. Det var en seng i rommet uten madrass og rommet fungerte også som kjøkken, stue, matlager og etc. Det av ungene som ikke lå på de harde plankene i sengen, måtte ligge rett på jordgulvet. Tenk at det ennå finnes noen som lever i slike forhold i 2012. Denne damen takket hjertelig for nytt hus og det skal bli spennende å se huset når det er ferdig.
På ettermiddagen hadde vi ett friluftsmøte i nærheten av Dede, menighet som Filiph Obonyo var pastor for. Det var ett sted som trengte evangeliet da det var mange fulle drankere åpenlyst i gaten og som kom å forstyrret møtet. Daniel sier at dette vil du aldri se i Giribe der nesten 80% av befolkningen er frelst. Når vi kom frem så stod lastebilen rigget med høyttaler og alt utstyr og nå skulle vi være med å bruke den for første gang. Mange søkte frem til forbønn sist i møte, både til frelse og helbredelse.
På vei hjem skulle vi ta en snarvei gjennom bushen og det var praktisk ikke vei der i det hele tatt. Vi kjørte over busker, dumper, steiner og stokker på veien gjennom bushen. Vi ble litt urolig å da lyset på bilen virket å bli dårligere og etter en stunde så var alt lyset borte. Da ble det kjørt etter ett lys fra en mobiltelefon og det var som ett mirakel at vi nådde frem.
Mvh
Jarle, Ernst og Thor Ivar
 Daniel og Robert forkynner i fra lastebilen |
 Mange hadde funnet veien til møte |
 Solnedagang i Giribe |
 Jarle, Sasmann og Ernst i Migori |
 Markeds dag i Migori |
 Dans og jubel i friluftsmøte |
Nå er den første dagen over her i Kenya og i morgen skal vi opp tidlig igjen for å ta fly til Kisumu, der Robert Masaga skal møte oss.
Vi møtte Ernst Funkners nå på morgenen som har dratt ned i forveien litt tidligere ned til Kenya. Han skal være med videre ut til bushen og vi håper han klarer å få kjøpt en flybillett så han kan bli med sammen med oss når vi reiser i morgen.
 Det flotte huset til Gunnar og Hanne Østrem |
 Bading i bassenget til familien Østrem |
 Enok og Thor Ivar utenfor huset til Gunnar |
 Ernst Funkners forkynner i møte |
 Spiser på hotellet i Nairobi Kenya |
 På hotellet med familie og venner |
I dag var vi på besøk hos Hanne og Gunnar Østrem som har bygd seg ett stort fint hus like utenfor Nairobi. Der møtte vi også Enok og David Hansen, og Liv og Leif Grønli (foreldre til Thor Ivar).
Bassenget som ligger i hagen i huset til Østrem var veldig greit å kunne dukke seg i da det var veldig varmt i dag. Varmen synes nå på de hvite kroppene som ikke lengre er så hvite, da noen har fått knall rød kropper! Jarle har fortsatt sin hvite farge på kroppen, da han er knallrød på toppen! Vi har vært rundt i mange kjøpesenter for å lete en hatt han kan få kjøpt og vi håper at dette lar seg gjøre i morgen på vei til Giribe.
I ettermiddag var vi på ett friluftsmøte i en liten landsby like utenfor Nairobi. Dette var en plass der 80% av befolkningen er muslimer, og det var et stort behov for evangelisering. Etter at det hadde vært mye sang, skulle Thor Ivar og Ernst tale i dette møte. I ettermøte så fikk vi se at to ble helbredet for sine plager. Før møte startet hadde David, Liv og Leif vært rundt i området og invitert folk til møte. De kom til ett hus der det var tre barn som var syke og de var frimodige der de kom på besøk.
De begynte å be for disse og Gud grep momentant inn i situasjonen med helbredelse.
Etter møte bar det rett til hotellet der vi alle spiste sammen før vi tok farvel da vi drar hver vår vei i morgen. Vi ser frem til morgendagen og etter planen så skal vi rekke møte i Ogada Church i morgen.
Vårt fly går fra Nairobi kl 8 på morgenen og kl 9 møter vi Robert Masaga i Kisumu. Deretter skal vi kjøre bil i 20 mil før vi når frem til Giribe.
Mvh
Jarle & Thor Ivar
Nå er det lørdags morgen kl 8 lokal tid og vi har nettopp blitt brutalt vekket opp. Det kjennes i kroppen at det har vært en lang reise og noe lite søvn de siste to nettene.
Vi møtes på Gardemoen i går (fredag) tidlig og reiste med flyet derfra kl 06:40 og etter mange timer reise kom vi frem til hotellet i sent i går kveld.
Vi mellomlandet i Brussel og der hadde Jarle planer om å kjøpe en god del ting, men da dette lot seg ikke gjøre da vårt fly ankom forsinket og i stresset som oppstod trodde vi at flyet skulle gå 40 minutter tidligere.
Vi sprang gjennom hele flyplassen og hastet igjennom passkontrollen for så å komme bort til gaten der vi skulle gå inn på flyet.
Jarle Haugland
Det viste seg at vi hadde veldig god tid og der satt vi sjekket inn i gaten uten en butikk til Jarles store forargelse.
Vi skal nå gå til frokost og vi ser frem til en dag her i Nairobi der vi skal være sammen med en del andre fra Fredrikstad som er her nede. En av dem, Ernst Funkners skal også være med oss ut til Daniel senere i uken.
Mvh
Jarle & Thor Ivar
Thor Ivar Grønli og Jarle Haugland
Det nærmer seg dagen vi skal på teamtur til Kenya og vi vil reise fredag 16 mars fra Gardemoen . Denne gangen er det tre som er med i reisetemaet:
Jarle Haugland: En rørlegger fra sørlandet og er 34 år. Tilhører menigheten Sion Fevik og har ett brennende engasjement for misjon. Er ikke av de som står frem i møter å sier så mye, men jobber desto mer i det stille for Guds rike. Har vært på flere misjonstur til Kenya og Brasil.
Ernst Funkners: Er fra Moss og er 42 år. Er opprinnelig fra Latvia, men har nå bodd i Norge i mange år. Reiser mye til India og har møter der han forkynner evangeliet. Ser mye tegn og under i sin tjeneste. Dette er Ernst sin først tur til Kenya/Afrika
Thor Ivar Grønli: Er fra Fredrikstad og er 38 år. Iverer på at evangeliet skal spres til nye mennesker og områder. Har vært flere misjonsturer til Kenya og India.
Sent på kvelden 16 mars vil Thor Ivar og Jarle treffe Ernst i Nairobi, da han har vært der noen dager i forbindelse med en møtekampanje som han skal delta i. Vi vil da på lørdagen være i Nairobi sammen med flere andre fra Norge, blant annet Enok Hansen fra Filadelfia Moss. På Søndags morgen 18 mars vil vi ta fly til Kisumu og Robert Masage vil møte oss der for å kjøre oss rett på formiddagsmøte i Giribe denne søndagen.
Vi har ikke fått møte/reiseplan ennå, men det vil bli en god del møter når vi er der nede. Den siste helgen vil vi være med på en møtekampanje som muligens vil vare fra torsdag til søndag. Vi ser frem til en spennende tur der vi igjen treffer våre venner og være med om den vekkelsen som ruller over vest Kenya. Vi vil prøve ta som mye film og bilder som mulig, og en god del av dette vil vi legge ut på hjemmesiden mens vi er der nede. Vi vil opprette en egen blogg for denne reisen og denne vil du finne om du går inn på http://gospelmission.no/ og vi vil prøve å oppdatere denne så ofte som mulig.
Daniel og Robert synger i Vikstevne
Nå har fra og sønn Masaga reist hjem til Kenya etter å ha vært i Norge i nesten en måned. Tiden har gått veldig fort og det har vært utrolig mye møter rundt omkring som de har hatt mens de har vært her i Norge.
Stevne i Vikhallen
Etter at teltmøtene i Fredrikstad var over så har vi vært på stevne i Vikhallen på Fevik og der var mange samlet til sommerstevne. Daniel og Robert forkynte på fredags ettermiddagsmøte som for øvrig var ett misjonsmøte og som vanlig så var det en sterk trosforkynnelse om en allmektig Guds som holdt frem. Det er trosoppløftene å være på slike møter, der Jesus blir forkynt på en slik måte at man ikke er i tvil om Guds allmakt.
Siste dag før hjemreisen
Siste søndag 10 juli så var vi på besøk i Betania Klavstadhaugen som siste stoppested for avreisen hjem. Det ble en hektisk helg der vi kom hjem fra møte på kvelden og måtte stå opp på natten kl 01:30 for å kjøre til flyplassen da flyet gikk tidlig på morgenen. Det var blandende følelser over å ta adjø med dem på flyplassen, da det var trist at de skulle hjem, men veldig spennende også da de hadde med seg penger til innkjøp av lastebil som skal brukes til møtekampanjer.
Gud har gjort dette mulig
Det har vært en av hovedmålene å samle inn til en lastebil som skal brukes til møtekampanjer og dette ble bestemt etter at vi hadde vært nede å besøkt dem i januar tidligere i år. At ett innkjøp av en lastebil kunne gjøres så fort er ikke annet ett stort under da en slik bil er veldig kostbar, men Gud har gjort dette mulig gjennom at mange har vært med å gitt med ett glad hjerte. Det var tydelig glede å spore hos Daniel Masaga der han snakket om den lastebilen som skulle kjøpes inn når de kom til Nairobi. La oss alle være med å be for Daniel Masaga og virksomheten der nede, at denne bilen skal bli til stor velsignelse og at mange tusen sjeler skal vinnes for himmelen!
Det nå lenge siden bloggen har blitt oppdatert og dette skyldes ett meget hardt program som vi har vært med på. Vi har nå siden sist vært på en rekke møter både i Betel Vennelsa, Zion Fevik og på Lenninge konferansen i Bollnäs. Det har vært mange utrolige gode møter og vi har hørt forkynnelse om at Jesus er mektig til å møte våre behov akkurat som har rørte med mennesker når han var fysisk her på jorden. Mange har søkt Jesus i møtene og spesielt fredag kveld på Lenninge var det en lang kø som ville ha forbønn.
Teltmøter i Fredrikstad:
Denne uken så er vi nå midt i en teltkampanje i Fredrikstad og dette er første utadrettet kampanjen Gospel Mission har i Norge og det er jo like viktig å bringe budskapet ut ufrelste i vårt land også. Møtene startet opp på onsdag og vi har nå hatt tre møter med en herlig stigning av Guds herlighet i møtene. I går kveld så fikk vi oppleve ett særdeles mektig møte og det var som å stå på hellig grunn der vi stod i teltet. Det var som vi kjente det samme som Josva, at høvdingen fra Herrens hær hadde kommet selv inn i teltet for at Guds folk skal vinne seier. Det ble en lovprisning i møte og det lignet mer og mer på møtene nede i Kenya. Daniel begynte å hoppe og danse der i møte og det var en atmosfære av at nå er alt ting mulig! Vi gleder oss til møte i kveld som begynner kl 19 der vi forventer at Herren skal rekke sin arm ut til tegn og under.
Daniel & Robert sammen med Fazili
en herlig gjeng med glade kristne
Daniel & Robert sammen med Torbjørg
På møte i Betel
Sang og begeistring fra ulike verdensdeler
Per kristian forteller i fra sin tur til Afrika
Det var med stor spenning vi kom til møte i Vennesla i går kveld og hele menigheten hadde stelt i stand en festkveld. De siste to årene har det kommet mange nye landsmenn til Betel og mange av dem er fra afrika og de hadde stelt i stand med afrikans mat i alle slag. Det var ett fargefullt syn dette møte med afrikanske drakter i alle slags farger.
Betel er en liten pinsemenighet her på sørlandet, men misjonsengasjementet er desto større og imponerende å se hvordan de vil være med i misjonen. Det ble en fin kveld der vi fikk høre sang på mange språk som luo, swahili, engelsk, eritreisk, filippinsk og norsk. Flere nasjoner var samlet og det er godt å kjenne felleskapet vi har sammen når vi kommer sammen. Bakgrunn og kultur er veldig forskjellig, men så kjenner vi at vi alle er barn av den samme far!
Gospel Mission ble presentert og Daniel & Robert kom med hilsninger i møte og avslutningen av møte så ble det vist en kort filmpresentasjon av Gospel Commission Fellowship som er navnet på virksomheten til Daniel Masaga. Det er utrolig imponerende å se alt det som de har av virksomhet der ned i Kenya og Tanzania, og når vi vet alt dette startet ved at Daniel ble frelst som en ung gutt der ute i bushen uten at det var noen andre kristne der. Helt alene var han der og startet på egenhånd å forkynne ved å gå fra hus til hus, og nå teller de 80 menigheter og ca 30.000 mennesker som er med i disse menighetene. I tillegg til dette så driver de med en klinikk (lite sykehus), barnehjem, møtekampanjer, bygge menighetsbygg, skole, matutdeling, bygge enkehus, grave brønner og vi kunne fortsatt med å ramse opp videre om alt de gjør på sitt hjemmeområde. Gjennom at evangeliet har nådd til dette området er ikke bare at mennesker har blitt frelst men hele området er blitt velsignet på alle måter.
Det ble på mange måter ett godt misjonsmøte og vi ser frem til møte i kveld kl 19, der Daniel & Robert skal forkynne.
Det er nå en uke siden Daniel & Robert kom til Norge og det har vært mange møter de har deltatt på siden de kom. De landet på Gardemoen på torsdag kveld sist uke og da hadde de vært på reisefot i nesten tre dager. De måtte dra fra Giribe på tirsdags morgen for de skulle hente passene med visumene på den Norske ambassaden på onsdag. Det hadde fått melding fra ambassaden at visumene var innvilget og det bare var til å hente den. Men så enkelt skulle det ikke være og da de kom for å hente passene så måtte de dra frem og tilbake for å kopiere alle slags papirer. Etter en hel dag med jobb frem og tilbake så fikk de ut passene kl 15:00 på ettermiddagen.
Det ble en velkomst når vi ankom Fredrikstad der Jemimah som er barnebarne hadde møtt opp sammen med sin mann og mor, som for øvrig er svigerdattera til Daniel. Jemimah bor i Norge og er gift med Per Simensen fra Sarpsborg, og nå er Jane (Jemimahs mor som bor i Giribe) på besøk hos datter og svigersønn i Norge.
Det har vært mange som har vært å hilst på våre brødre den første uken de har vært her og det har vært en hektisk uke der det har vært mye møter. På fredag sist uke så var de med på 70 års lag til Leif Grønli som de hadde blitt kjent med i januar da Liv og Leif Grønli var med på teamturen til Gospel Mission.
Det har vært mange møter den siste uken og det startet med ett husmøte i Fredristad i pinsen og så var de på besøk i pinsemenigheten i Brummendal 2. pinsdag, og der var det to møter. Menigheten i Brummendal har opplevd vekkelse det siste året og det bar møtet preg av. Daniel utbrøt begeistret imøte: de synger og jubler som hjemme i Kenya! På tirsdag var deltok de på sommeravslutningen av husfellesskapet til Bless som var hjemme hos Steinar og Anne Gro Guthu. Det ble ett herlig gjensyn med gamle bekjente og Daniel har en del egne navn på sine venner og både “smiling mann”, bankmannen og purpur var på møte.
På onsdag så besøkte vi Filadelfia Moss og det var en sterk trosforkynnelse som Daniel delte med oss der. Det er mange afrikanske brødre og søstre som har begynt i Filadelfia de siste årene og mange av dem hadde møtt opp på møte. I kveld var vi også sammen med Filadelfia i Moss og deltok på friluftsmøte de hadde i gågata på Mossedagene. Det ble herlig sang i møte der alle de afrikanske vennene hadde kommet for å synge på møte. Det runget ut herlige sang og det ble jubel og dans ledet an av de afrikanske damene. Robert og Daniel vitnet der i møte om at alle var inkludert i frelsesverket på golgata.
Nå står Betel i Vennesla for tur og der blir det møter i morgen fredag og på lørdagen. Betel er en fast støttemenighet til Gospel Mission og de har ett brennende misjonsengasjement. På søndag besøker vi Zion Fevik og vi ser frem til møtene denne helgen
Nå er alle papirene klare for reise og Daniel og Robert har fått visumsøknadene godkjent. De ser frem til å komme til Norge/Sverige og de ber om at det skal bli en tur der Gud får gripe inn med en himmelsk kraft til forvandling.
De gleder seg til å møte gamle kjente og hilser alle
mvh
Thor Ivar Grønli
Vi har nå vært ute i bushen nå i litt over en uke og sitter nå i bilen på vei til Nairobi. Der skal teamet skilles da noen skal dra hjem til det kalde nord og Liv & Leif Grønli vil dra videre til Tanzania. Det var en litt trykkende stemning i morges da vi tok farvel med alle vennene der ute da alle synes at dette var trist å skilles av.
Det er med stolthet jeg sitter å skriver her i bilen til Robert, at vi har fått vært sammen med dem en hel uke og se hvordan de helhjertelig tjener Jesus med alt det gjør. Dette er et stort eksempel for oss som vi burde etterfølge og vi trenger å hente forkynnere til Norge slik at de kan bringe den samme vekkelse i våre menigheter.
På denne turen hadde vi bestemt oss for å ikke leie biler men å låne bilene de hadde der nede og som jeg skrev tidligere så var “Church van” i noe dårlig stand. Men under oppholdet har vi sørget for at de har fikset på bilen og vi kan nå sitte i bilen uten eksos inn i bilen og bilen er nå i mye bedre stand. Vi gav dem også en leie for bilen utover dette og dette skulle brukes til å forbedre bilene ytterligere. Vi er glade at vi sammen kan hjelpe hverandre med slike ting og vi ser hvor nødvendig en bil er for dem her nede. Det bruker bilene hele tiden i menighetsarbeide og i går når vi dro hjem fra friluftsmøte så var det en konvoi på 5 biler som dro hjem fullt opp av hvite, evangelister, sangere og utstyr.
Denne tur har satt spor i oss alle og vi vet nå at vi har mange venner
Mvh
Kenya team
v/Thor Ivar
Nå er den siste dagen her i Gribe som vi har hatt fullt program hele dagen. Først på morgenen så var vi en tur og tok farvel til barna på barnehjemmet som Daniel driver her ute og det var en herlig stund der på morgenen med alle disse barna. Fra dette besøket så dro vi rett til Migori der vi alle hadde en del som skulle kjøpes og en bil skulle repareres i full fart.
Vi hadde en avtale om å besøke Preskilla som bor i Dede ikke langt fra Migori. Preskilla er enke etter evangelist Phillip Obonyo som har vært i Norge flere ganger sammen med Daniel. Det var hyggelige å se igjen vennene der i Dede og Preskilla viste meg stedet der hvor Phillip var begravet. Det var egentlig meningen kun og hilse på hos dem, men de hadde laget i stand en masse mat. Når vennene her ned skal vise sin gjestfrihet så lager de MYE mat og MANGE retter med mat. Det var heller ikke noe unntak her eller og det var vel sikker 3-4 forskjellige retter som ble satt frem.
Fra Dede så tok vi turen videre til Luanda der det var ett møte som vi ikke viste om vi kom i full fart inn i sisten i møte siden vi var noen timer forsinket. Dette med å ikke forholde seg til klokke er litt rart for oss i fra skandinavia men det virker ikke å vare noe problem for våre kenyanske brøder da de følger “afrikans tid”. Siden vi skulle videre til friluftsmøte og måtte rekke det før det ble mørkt så skulle alle bare komme med en liten hilsen hver og Daniel sa at det holder med å stå opp og si: Pris Herren! Vel det ble noen lengre vitnesbyrd fra de fleste med unntak av Heidi som reiste seg å sa jesu paki som betyr pris Herren på luo.
Rett fra dette møte dro vi til Godkwer der friluftsmøte var i full gang. Solen var på vei ned så nå var det ikke tid til så mye, men det ble noen sanger og en kort preken. Det var vel ca 200 som møtte frem på dette møte og når innbydelsen kom så strømmet det frem rundt halvparten som ville bli frelst! Mange var sterkt beveget av Guds kraft og alle evangelistene var begeistret over hva Gud gjorde i vår midte. Det var utrolig å se så mye mennesker på en gang bøye sine knær der i det skitne støvet og ropte om frelse for sin sjel. Det var med glede vi dro på vei hjem til Gribe denne kvelden og dette møte vil vi sent glemme, og vi sier som Daniel: Det ble ett kort men kraftfullt møte!
Mvh
Kenya teamet
v/Thor Ivar
Vi hadde ett ønske om å bli med på en møtekampanje under tiden vi er her nede og det var arrangert en to dagers kampanje ett sted som heter Onger. Dette erstedet der vi har satt opp møtelokalet som jeg skrev om i siste blogginnlegget. Det var med forventing vi dro av gårde begge dagene og det var litt over en times kjøring i fra Daniel til stedet Onger.
Utstyret ble rigget opp og sangen ble satt i gang før det i det hele tatt hadde kommet noen til møtene. Vi undret oss litt om når folkene kom, men så snart de satte i gang så kom gående fra alle kanter. Som stive nordmenn kan vi ikke være annet en litt misunnelige når vi ser afrikanere fryder seg, danser og jubler der de synger som en himmels hærskare. Det smitter litt over på oss også slik at vi etter vært også ble med i dansen og jubelen.
Begge møtene var spesielle og det kom mer en 100 til sammen i begge møtene som søkte frelste og mange var tydelig berørt av Guds Ånd. Det ble en enrom jubel etter frelseinnbydelsen og de sang om at nye hadde fått sitt navn skrevet inn i himmelen og hvilen herlig dag det skulle bli når vi kom frem
På det siste møte så talte Guds Ånd til Robert Masaga om at en av de som søkte frelse trengte spesiell befrielse. Han gav henne budskapet fra Herren og hun sa at hun var bundet av bånd som hun ikke ble fri fra. Når hun hadde kommet under forkynnelsen denne dagen hadde kroppen blitt helt uvell, fått feber, hodepine og hun hadde mistet stemmen. Dette var ikke første gangen dette hadde hendt og hun sa at det var noen som hadde fortalt henne om at det ikke fantes frelse eller befrielse for henne. Hun ville så gjerne bli frelst og bli fri fra disse båndene og vi fikk være med å be for henne der på slutten av møtet. Vi forstod at denne kvinnen var under kontroll av åndsmakter og vi startet å be sammen med del av de innfødte evangelistene.
Med en gang vi startet å be så begynte ånden i henne skrike og hun satt i gang med å sprelle, men det ble bedt troens bønn der denne ettermiddagen og gjennom kraften i Jesu blod ble den onde ånden kastet ut i Jesu Navn.
På vei hjem fra møtene måtte vi bare innse at møter i Kenya er helt noe annet en i Norge, og tenker tilbake på alle de som har møtt Jesus. Vi er takknemlig å kunne være med å se dette og for hele teamet så har det vært to herlige dager sammen med våre herlige Kenyanske brødre.
Mvh
Kenya teamet v/Thor Ivar
Vi har tidligere sendt ned støtte til å bygge to menighetsbygg og nå på fredagen så skulle vi på møte i en av disse byggene. Bygget var ikke helt ferdig da det manglet noe puss på veggene ute og inne, men det var impnerende å se hva de hadde rukket å få gjort på kun ti dager. For oss var det deilig å sitte under taket da det var meget varmt ute og bygget var vel en stor velsignelse for oss denne dagen.
Det var rørende å høre hvor takknemlige forsamlingen var da de hadde fått ett menighetsbygg. En gav sitt vitnesbyrd i møte om hvordan de hadde bedt til Gud om å få ett bygg, men trodde at dette ikke var mulig. Det hadde hatt møter under ett stort tre, men det var utholdelig i lengden når det regnet og det var for varmt ute.
Menigheten hadde startet i august 2009 etter en møtekampanje i område som Daniel Masaga hadde hatt, og det ble det mange frelst som siden ble en del av den nystartede menigheten. En av de nyfrelste gav av sitt landområde slik at tomten bygget skulle sette opp ikke behøvde å kjøpes. Det som er rørende er at det som er blitt sponset av oss kun er for materialer og jobben for å sette på taket, og resten blir gjort som dugnad av menigheten!
På sisten av møte vi hadde der denne fredags formiddagen kom hele menigheten frem og ville takke Daniel for hva han hadde gjort for dem gjennom å komme med evangeliet. De dro en geit inn gjennom døren som Daniel fikk som kjærlighetsgave tilbake for hva Gud har gjort gjennom hans tjeneste. De hadde også med en flaske med ren fløte fra en ku, eller som de kalte den en ren og dyr olje fra kua.
Daniel mangler ikke på visjoner og hadde nå planer om å starte en førskole i dette menighetsbygget og dette til rungende jubel fra menigheten. Det mangler ikke på initiativ på hva som skal settes i gang og de setter i gang uten støtte med tro til Herren om ett mirakel. Det er med stolthet vi kan si at vi kjenner disse menneskene og de er en inspirasjonskilde for oss alle.
Mvh
Kenya team v/Thor Ivar
