Archives for January 2011

Vi har nå vært ute i bushen nå i litt over en uke og sitter nå i bilen på vei til Nairobi. Der skal teamet skilles da noen skal dra hjem til det kalde nord og Liv & Leif Grønli vil dra videre til Tanzania. Det var en litt trykkende stemning i morges da vi tok farvel med alle vennene der ute da alle synes at dette var trist å skilles av.

Det er med stolthet jeg sitter å skriver her i bilen til Robert, at vi har fått vært sammen med dem en hel uke og se hvordan de helhjertelig tjener Jesus med alt det gjør. Dette er et stort eksempel for oss som vi burde etterfølge og vi trenger å hente forkynnere til Norge slik at de kan bringe den samme vekkelse i våre menigheter.

På denne turen hadde vi bestemt oss for å ikke leie biler men å låne bilene de hadde der nede og som jeg skrev tidligere så var “Church van” i noe dårlig stand. Men under oppholdet har vi sørget for at de har fikset på bilen og vi kan nå sitte i bilen uten eksos inn i bilen og bilen er nå i mye bedre stand. Vi gav dem også en leie for bilen utover dette og dette skulle brukes til å forbedre bilene ytterligere. Vi er glade at vi sammen kan hjelpe hverandre med slike ting og vi ser hvor nødvendig en bil er for dem her nede. Det bruker bilene hele tiden i menighetsarbeide og i går når vi dro hjem fra friluftsmøte så var det en konvoi på 5 biler som dro hjem fullt opp av hvite, evangelister, sangere og utstyr.

Denne tur har satt spor i oss alle og vi vet nå at vi har mange venner

Mvh
Kenya team
v/Thor Ivar

Nå er den siste dagen her i Gribe som vi har hatt fullt program hele dagen. Først på morgenen så var vi en tur og tok farvel til barna på barnehjemmet som Daniel driver her ute og det var en herlig stund der på morgenen med alle disse barna. Fra dette besøket så dro vi rett til Migori der vi alle hadde en del som skulle kjøpes og en bil skulle repareres i full fart.

Vi hadde en avtale om å besøke Preskilla som bor i Dede ikke langt fra Migori. Preskilla er enke etter evangelist Phillip Obonyo som har vært i Norge flere ganger sammen med Daniel. Det var hyggelige å se igjen vennene der i Dede og Preskilla viste meg stedet der hvor Phillip var begravet. Det var egentlig meningen kun og hilse på hos dem, men de hadde laget i stand en masse mat. Når vennene her ned skal vise sin gjestfrihet så lager de MYE mat og MANGE retter med mat. Det var heller ikke noe unntak her eller og det var vel sikker 3-4 forskjellige retter som ble satt frem.

Fra Dede så tok vi turen videre til Luanda der det var ett møte som vi ikke viste om vi kom i full fart inn i sisten i møte siden vi var noen timer forsinket. Dette med å ikke forholde seg til klokke er litt rart for oss i fra skandinavia men det virker ikke å vare noe problem for våre kenyanske brøder da de følger “afrikans tid”. Siden vi skulle videre til friluftsmøte og måtte rekke det før det ble mørkt så skulle alle bare komme med en liten hilsen hver og Daniel sa at det holder med å stå opp og si: Pris Herren! Vel det ble noen lengre vitnesbyrd fra de fleste med unntak av Heidi som reiste seg å sa jesu paki som betyr pris Herren på luo.

Rett fra dette møte dro vi til Godkwer der friluftsmøte var i full gang. Solen var på vei ned så nå var det ikke tid til så mye, men det ble noen sanger og en kort preken. Det var vel ca 200 som møtte frem på dette møte og når innbydelsen kom så strømmet det frem rundt halvparten som ville bli frelst! Mange var sterkt beveget av Guds kraft og alle evangelistene var begeistret over hva Gud gjorde i vår midte. Det var utrolig å se så mye mennesker på en gang bøye sine knær der i det skitne støvet og ropte om frelse for sin sjel. Det var med glede vi dro på vei hjem til Gribe denne kvelden og dette møte vil vi sent glemme, og vi sier som Daniel: Det ble ett kort men kraftfullt møte!

Mvh

Kenya teamet
v/Thor Ivar

Vi hadde ett ønske om å bli med på en møtekampanje under tiden vi er her nede og det var arrangert en to dagers kampanje ett sted som heter Onger. Dette erstedet der vi har satt opp møtelokalet som jeg skrev om i siste blogginnlegget. Det var med forventing vi dro av gårde begge dagene og det var litt over en times kjøring i fra Daniel til stedet Onger.

Utstyret ble rigget opp og sangen ble satt i gang før det i det hele tatt hadde kommet noen til møtene. Vi undret oss litt om når folkene kom, men så snart de satte i gang så kom gående fra alle kanter. Som stive nordmenn kan vi ikke være annet en litt misunnelige når vi ser afrikanere fryder seg, danser og jubler der de synger som en himmels hærskare. Det smitter litt over på oss også slik at vi etter vært også ble med i dansen og jubelen.
Begge møtene var spesielle og det kom mer en 100 til sammen i begge møtene som søkte frelste og mange var tydelig berørt av Guds Ånd. Det ble en enrom jubel etter frelseinnbydelsen og de sang om at nye hadde fått sitt navn skrevet inn i himmelen og hvilen herlig dag det skulle bli når vi kom frem

På det siste møte så talte Guds Ånd til Robert Masaga om at en av de som søkte frelse trengte spesiell befrielse. Han gav henne budskapet fra Herren og hun sa at hun var bundet av bånd som hun ikke ble fri fra. Når hun hadde kommet under forkynnelsen denne dagen hadde kroppen blitt helt uvell, fått feber, hodepine og hun hadde mistet stemmen. Dette var ikke første gangen dette hadde hendt og hun sa at det var noen som hadde fortalt henne om at det ikke fantes frelse eller befrielse for henne. Hun ville så gjerne bli frelst og bli fri fra disse båndene og vi fikk være med å be for henne der på slutten av møtet. Vi forstod at denne kvinnen var under kontroll av åndsmakter og vi startet å be sammen med del av de innfødte evangelistene.
Med en gang vi startet å be så begynte ånden i henne skrike og hun satt i gang med å sprelle, men det ble bedt troens bønn der denne ettermiddagen og gjennom kraften i Jesu blod ble den onde ånden kastet ut i Jesu Navn.

På vei hjem fra møtene måtte vi bare innse at møter i Kenya er helt noe annet en i Norge, og tenker tilbake på alle de som har møtt Jesus. Vi er takknemlig å kunne være med å se dette og for hele teamet så har det vært to herlige dager sammen med våre herlige Kenyanske brødre.

Mvh
Kenya teamet v/Thor Ivar

Det var rørende å høre hvor takknemlige forsamlingen var da de hadde fått ett menighetsbygg. En gav sitt vitnesbyrd i møte om hvordan de hadde bedt til Gud om å få ett bygg, men trodde at dette ikke var mulig. Det hadde hatt møter under ett stort tre, men det var utholdelig i lengden når det regnet og det var for varmt ute.

Menigheten hadde startet i august 2009 etter en møtekampanje i område som Daniel Masaga hadde hatt, og det ble det mange frelst som siden ble en del av den nystartede menigheten. En av de nyfrelste gav av sitt landområde slik at tomten bygget skulle sette opp ikke behøvde å kjøpes. Det som er rørende er at det som er blitt sponset av oss kun er for materialer og jobben for å sette på taket, og resten blir gjort som dugnad av menigheten!

På sisten av møte vi hadde der denne fredags formiddagen kom hele menigheten frem og ville takke Daniel for hva han hadde gjort for dem gjennom å komme med evangeliet. De dro en geit inn gjennom døren som Daniel fikk som kjærlighetsgave tilbake for hva Gud har gjort gjennom hans tjeneste. De hadde også med en flaske med ren fløte fra en ku, eller som de kalte den en ren og dyr olje fra kua.

Daniel mangler ikke på visjoner og hadde nå planer om å starte en førskole i dette menighetsbygget og dette til rungende jubel fra menigheten. Det mangler ikke på initiativ på hva som skal settes i gang og de setter i gang uten støtte med tro til Herren om ett mirakel. Det er med stolthet vi kan si at vi kjenner disse menneskene og de er en inspirasjonskilde for oss alle.

Mvh
Kenya team v/Thor Ivar

Det ble en opplevelse å kjøre inn til Migori og da vi hadde gjort en regnefeil på antallet fikk vi sitte litt trangere I bilen enn hva som er vanlig. Det ble 4 i baksete og 3 foran hvor en satt i mellom setene fremme og bilen var en vanlig stasjonsvogn. Skulle ikke komme så langt før det var noen som haiket og to damer hoppet inn i bagasjerommet bak og da var vi 9 personer i bilen!

Det ble en humpete tur i bilen på vei til Migori og det var deilig å komme frem etter utallige “hjerte i halsen” opplevelser. Vi hadde våre ulike oppgaver og jeg skulle på internettkafé. Prisen for å bruke maskinene var veldig billig, men det som jeg hadde vanligvis gjort på 5 minutter tok nesten en time å utføre. Det var en prøvelse å sitte å vente på pc’en hele tiden.

Daniel har på egenhånd uten støtte startet opp secondary school men det var en del lærerbøker og andre ting som manglet som Heidi og Elisabeth handlet inn på turen. Det er imponerende å se hvordan de setter i gang med nye prosjekter her uten støtte og bruker de midler de har, og det å sette i gang med å drive skole jo ett gigantisk prosjekt for dem her ute. Da er det moro og kunne bidra med det som de manglet av skolebøker og annet utstyr.

Det ble en tur på ett hotel i Migori for å ta litt mat, men sannheten var jo at det var en nedtur å spise på dette “hotellet” og alle var skjønt enige i at maten ute i Gribe var mye bedre.

På kvelden så traff Safari teamet og det hadde en strålende tur ute i Masa Mara og hadde sett utrolig mange dyr. Veien ut ditt var ekstremt dårlig og bilen satt seg fast der ute i parken. Det så lenge ut som om det ikke var mulig å komme løs av gjørmen, men plutselig kom det en flokk med Massaier som hjalp til å dytte opp bilen. De stoppet ett sted og gikk ut for å se på krokodiller, og når de satt seg i bilen for å kjøre videre, passerte de en løve bare etter 100 meter. Vel vitende om at de bare hadde vært 100 meter fra å være løvemat så var det deilig å sitte trygt i bilen når løven ble passert.

Mvh
Kenya team v/Thor Ivar

Vi har nå kommet til tirsdag 18 og tiden går fort her nede og det er mange inntrykk som vi sitter igjen med. Behovene er enorme og virker umettelige i våre øyne. Selv om mange er veldig fattige så har de en livsglød som man kan beundre. Livet er hardt for mange og de er fanget i en fattigdom som de ikke klarer å komme ut av. Dette er smertelig å se, men i dag skal vi ha en samtale med Robert og Daniel om hvordan vi kan hjelpe til med å starte opp enkle bedrifter som kan skape arbeidsplasser og en bedre økonomi for de som blir ansatt.

Dagen i dag har teamet splittet seg og Per, Kjell og Svein er en tur til Masa mara som er en nasjonalpark ca 2 timers kjøring fra Gribe. Der ser man de fleste av de afrikanske dyrene som løver, giraff, elefanter og neshorn.

Mvh
Kenya team v/Thor Ivar

Søndag var det møte i Ogada church og mange var samlet denne dagen. Glede og jubel er en del av møtene her nede og dette møte var heller ikke ett unntak. Det er ikke noe luksusbygg de har møtene i og det er heller ett beskjeden høyttaleranlegg med kun en mikrofon som virket, men det la ikke noen demper på jubelen og Guds Ånd var mektig til stede. Mange gav vitnesbyrd etter møte at de hadde fått ett møte med Jesus i dette møte som Guds Ånd var mektig til stede.

Mandag morgen så var det en samling med de fleste av evangelistene der vi kunne informere dem om Gospel Mission og hvilke visjoner vi har. Vi informerte om at vi ville i stor grad sponse møtekampanjer, plante menigheter, bygge menighetsbygg og annen evangelisering. Dette ble mottatt med en enorm jubel og entusiasme, og det var ikke vanskelig å se at dette ble oppfattes som ett stort bønnesvar. Det er ønske om å kjøpe en lastebil med instrumenter, høyttalere og annet utstyr som kan brukes til møtekampanjer. Daniel Masaga har i alle år hatt ett kall og hjerte for å nå nye mennesker og gleder seg over at vi har de samme visjonene.

Vi er vitne til at evangeliet er i fremgang her men det er stadig mange mennesker som skal høstes inn, og for dette så må forholdene legges til rette. Det er lange avstander i områdene og en av evangelistene fortalte meg at han innimellom måtte sykle til Gribe for evangelistenesamlingene og dette er 19 mil! Det tok omtrent 12 timer å sykler hele veien, men denne gangen hadde han hatt penger til Mattatoen som kostet ca 30 kr og da hadde han kun syklet 3 timer for å kommet frem til veien mattatoen gikk. For å rekke frem til samlingen hadde han startet kl 3 om natten og nådde frem til Gribe kl 10 på formiddagen.

Vi er imponert over den glød og innsats som vi ser, men samtidig så hadde det vært befriende for dem å ha en motorsykkel tilgjengelig.

Har fortalt Daniel at dette er store behov og at dette krever store økonomiske løft for å gjennomføre dette, og vår bønn er at Gud vil velsigne med midler slik at enda flere kan høstes inn for Gud rike.

Mvh
Kenya team v/Thor Ivar

På lørdag morgen 15 januar så var det begravelse til Pastor James som er en av de første som Daniel ledet til Jesus i sin ungdom. James var en mann som ble kalt “den smilende mann” da han alltid han konstant smilte og hadde ett strålende humør.

I begravelsen var det mange som var samlet og anslagvis var det 2-2.500 mennesker samlet og begravelser her nede er ikke helt som vi er vant med i Norge. Begravelsen begynte dagen før med sang og vitnesbyrd helt til kl 6 på morgenen, og dette forsatte på lørdagen. Forkynnelsen gikk ut at man kunne bli frelst og mange søkte frelse i begravelsen.

Vi er vant til å begrave de døde på kirkegården, men her er det vanlig å begrave familiemedlemmene i hagen, så James ble begravet i hagen noen meter i fra huset han hadde bodd.

Mvh
Kenya team v/Thor Ivar

Vi har nå endelig kommet frem til Gribe og det etter en opplevelsesrik tur. Vi startet på morgen ca 11 og vi reiste ut med to biler med 8 forventningsfulle “mosongoer” (hvite).
Vi kom ikke ut av Nairobi før vi ble stanset i politikontroll og det var i følge brødrene Masaga ikke noe problem, men dette viste seg at var feil. Mulig at politimannen så at det var hvite i bilen og så sitt snitt til å få litt ekstra penger. Han ba om førerkortet til Willington og han tok førerkortet med seg og forsvant. Brødrene Masaga måtte springe etter politimannen, men han ville ikke gi tilbake førerkortet. Vi var vitne til at de diskuterte med politimannen og det til ingen nytte. Som et mirakel dukket det opp en politimann fra Migori som kjente Masagabrødrene godt og han ordnet slik at Willington fikk førerkortet tilbake.

Etter hvert som vi kjørte så kom det eksoslukt inn i bilen og dette skulle bare forverre utover dagen.
Etter å ha innfunnet oss med eksoslukten så kom ett stort sjokk da panseret løsnet og åpnet seg for så å legge seg over frontruten. Det ble full brems på bilen og panseret ble da festet med ett tau, og vi kunne forsette og kjøre. Skulle ikke komme lang før bilen punkterte og dekket måtte skiftes. Dette var en smal sak da det var en reservedekk på taket og etter en halv time så kunne vi kjøre videre.
Ikke så lenge etterpå så var det en ny punktering og nå var det ingen reservedekk å bytte. Men heldigvis så ble dette fikset av ett bilverksted i nærheten.

Etter mange timer var vi endelig fremme i Gribe og vi ser frem til oppholdet videre her nede.

Mvh
Kenya team v/Thor Ivar

Vi har nå endelig kommet frem til Nairobi og flyet landet trygt i natt ca kl 3 lokal tid. Etter mye papirarbeid med å fylle ut visum søknad og andre papirer, er vi klar til å ta i mot en stor haug med bagasje for så å manglet vi ett papir på siste sjekkpunktet på vei ut av flyplassen. Mannen som skulle sjekke dette papiret var vel like trøtt som oss, så han sa det var greit og slapp oss igjennom uten dette papiret. Jeg tror vel han fryktet at han måtte gjennomgå alle våre kofferter (for de er mange og tunge), siden alle de som hadde stått foran oss i køen hadde måtte åpne koffertene sine.

Vel ute på gata traff vi Sasman og Willington som hadde kommet for å hente oss. De er begge sønner av Daniel Masaga. Vi hadde bestemt å ikke leie egen bil men la de hente oss i “Church van” til Daniel og vi viste at den var i litt dårlig forfatning. Det skulle vise seg at bilen måtte dyttes i gang og jeg vet ikke om det var for å spare batteri eller om startmotoren ikke virket, men dytten fungerte bra og vi var på vei til hotellet. Det tok ikke lang til før vi måtte stoppe da lysene sluttet å virke der i stupmørket og vi var vitne til hvordan Sasman og Willington i full fart la opp nye ledninger til lysene og etter ett par minutter så var det fikset. Ca 10 minutter senere så var det en kortslutning i instrumentpanelet i dashbordet og det røyken oset inne i bilen. Dette var heller ikke noe problem å fikse i en fart. Vi gleder oss nå til å ta fatt på en tur ut til Gribe i denne bilen og det vil nok bli en egen opplevelse i seg selv!

Turen til Hotellet ble veldig lang da vi var uheldige å kjørte feil , men etter utallige fartsdumper og andre dumper kom vi frem etter over en times kjøring.

Har nå akkurat spist frokost og venter på at Robert Masaga kommer med en bil til så vi kan starte med den siste etappen ut til Gribe.

Mvh
Kenya team v/Thor Ivar

Sitter å venter på å gå inn på flyet her på Gardemoen. Nå er alle sikkerhetskontroller passert og vi har fått med oss en del ekstra kg med klær med oss så det er en glad gjeng som sitter her på flyplassen.

Skal nå mellomlande i Tyrkia og vi lander i Nairobi i natt. Vi er spent på hva denne turen vil bringe og hva Herren vil gjøre.

hilsen Kenya teamet

Det nærmer seg avreise for turen og nå står huset på hode med klær, kofferter og annet reisegods strødd utover alt. Vekten blir hyppig brukt for sjekke kg på bagasjen.

Turen går til Gribe i kenya som er ett lite sted opp mot grensen til Tanzania og Vitoriasjøen.

Kenya er ett spennende land med mange ulike stammefolk. Det bor ca 40 millioner mennesker der og det snakkes ca 75 språk i dette landet, og swahili er mest utbredt. Det er spesielt å reise rundt i dette landet og se hvordan menneskene lever under helt andre vilkår enn hva vi er vant til og i tillegg så er muligheter å se de utroligste dyr

Det som er det mest fasinerende er å se den fremgang evangeliet har og hvordan vekkelsen går over nasjonen. Vi gleder oss til alle de herlige opplevelsene vi vil få på turen og ser frem til at himlen gir av sin velsignelse

mvh

Thor Ivar Grønli