Det ble en opplevelse å kjøre inn til Migori og da vi hadde gjort en regnefeil på antallet fikk vi sitte litt trangere I bilen enn hva som er vanlig. Det ble 4 i baksete og 3 foran hvor en satt i mellom setene fremme og bilen var en vanlig stasjonsvogn. Skulle ikke komme så langt før det var noen som haiket og to damer hoppet inn i bagasjerommet bak og da var vi 9 personer i bilen!

Det ble en humpete tur i bilen på vei til Migori og det var deilig å komme frem etter utallige “hjerte i halsen” opplevelser. Vi hadde våre ulike oppgaver og jeg skulle på internettkafé. Prisen for å bruke maskinene var veldig billig, men det som jeg hadde vanligvis gjort på 5 minutter tok nesten en time å utføre. Det var en prøvelse å sitte å vente på pc’en hele tiden.

Daniel har på egenhånd uten støtte startet opp secondary school men det var en del lærerbøker og andre ting som manglet som Heidi og Elisabeth handlet inn på turen. Det er imponerende å se hvordan de setter i gang med nye prosjekter her uten støtte og bruker de midler de har, og det å sette i gang med å drive skole jo ett gigantisk prosjekt for dem her ute. Da er det moro og kunne bidra med det som de manglet av skolebøker og annet utstyr.

Det ble en tur på ett hotel i Migori for å ta litt mat, men sannheten var jo at det var en nedtur å spise på dette “hotellet” og alle var skjønt enige i at maten ute i Gribe var mye bedre.

På kvelden så traff Safari teamet og det hadde en strålende tur ute i Masa Mara og hadde sett utrolig mange dyr. Veien ut ditt var ekstremt dårlig og bilen satt seg fast der ute i parken. Det så lenge ut som om det ikke var mulig å komme løs av gjørmen, men plutselig kom det en flokk med Massaier som hjalp til å dytte opp bilen. De stoppet ett sted og gikk ut for å se på krokodiller, og når de satt seg i bilen for å kjøre videre, passerte de en løve bare etter 100 meter. Vel vitende om at de bare hadde vært 100 meter fra å være løvemat så var det deilig å sitte trygt i bilen når løven ble passert.

Mvh
Kenya team v/Thor Ivar

Vi har nå kommet til tirsdag 18 og tiden går fort her nede og det er mange inntrykk som vi sitter igjen med. Behovene er enorme og virker umettelige i våre øyne. Selv om mange er veldig fattige så har de en livsglød som man kan beundre. Livet er hardt for mange og de er fanget i en fattigdom som de ikke klarer å komme ut av. Dette er smertelig å se, men i dag skal vi ha en samtale med Robert og Daniel om hvordan vi kan hjelpe til med å starte opp enkle bedrifter som kan skape arbeidsplasser og en bedre økonomi for de som blir ansatt.

Dagen i dag har teamet splittet seg og Per, Kjell og Svein er en tur til Masa mara som er en nasjonalpark ca 2 timers kjøring fra Gribe. Der ser man de fleste av de afrikanske dyrene som løver, giraff, elefanter og neshorn.

Mvh
Kenya team v/Thor Ivar

Søndag var det møte i Ogada church og mange var samlet denne dagen. Glede og jubel er en del av møtene her nede og dette møte var heller ikke ett unntak. Det er ikke noe luksusbygg de har møtene i og det er heller ett beskjeden høyttaleranlegg med kun en mikrofon som virket, men det la ikke noen demper på jubelen og Guds Ånd var mektig til stede. Mange gav vitnesbyrd etter møte at de hadde fått ett møte med Jesus i dette møte som Guds Ånd var mektig til stede.

Mandag morgen så var det en samling med de fleste av evangelistene der vi kunne informere dem om Gospel Mission og hvilke visjoner vi har. Vi informerte om at vi ville i stor grad sponse møtekampanjer, plante menigheter, bygge menighetsbygg og annen evangelisering. Dette ble mottatt med en enorm jubel og entusiasme, og det var ikke vanskelig å se at dette ble oppfattes som ett stort bønnesvar. Det er ønske om å kjøpe en lastebil med instrumenter, høyttalere og annet utstyr som kan brukes til møtekampanjer. Daniel Masaga har i alle år hatt ett kall og hjerte for å nå nye mennesker og gleder seg over at vi har de samme visjonene.

Vi er vitne til at evangeliet er i fremgang her men det er stadig mange mennesker som skal høstes inn, og for dette så må forholdene legges til rette. Det er lange avstander i områdene og en av evangelistene fortalte meg at han innimellom måtte sykle til Gribe for evangelistenesamlingene og dette er 19 mil! Det tok omtrent 12 timer å sykler hele veien, men denne gangen hadde han hatt penger til Mattatoen som kostet ca 30 kr og da hadde han kun syklet 3 timer for å kommet frem til veien mattatoen gikk. For å rekke frem til samlingen hadde han startet kl 3 om natten og nådde frem til Gribe kl 10 på formiddagen.

Vi er imponert over den glød og innsats som vi ser, men samtidig så hadde det vært befriende for dem å ha en motorsykkel tilgjengelig.

Har fortalt Daniel at dette er store behov og at dette krever store økonomiske løft for å gjennomføre dette, og vår bønn er at Gud vil velsigne med midler slik at enda flere kan høstes inn for Gud rike.

Mvh
Kenya team v/Thor Ivar

På lørdag morgen 15 januar så var det begravelse til Pastor James som er en av de første som Daniel ledet til Jesus i sin ungdom. James var en mann som ble kalt “den smilende mann” da han alltid han konstant smilte og hadde ett strålende humør.

I begravelsen var det mange som var samlet og anslagvis var det 2-2.500 mennesker samlet og begravelser her nede er ikke helt som vi er vant med i Norge. Begravelsen begynte dagen før med sang og vitnesbyrd helt til kl 6 på morgenen, og dette forsatte på lørdagen. Forkynnelsen gikk ut at man kunne bli frelst og mange søkte frelse i begravelsen.

Vi er vant til å begrave de døde på kirkegården, men her er det vanlig å begrave familiemedlemmene i hagen, så James ble begravet i hagen noen meter i fra huset han hadde bodd.

Mvh
Kenya team v/Thor Ivar

Vi har nå endelig kommet frem til Gribe og det etter en opplevelsesrik tur. Vi startet på morgen ca 11 og vi reiste ut med to biler med 8 forventningsfulle “mosongoer” (hvite).
Vi kom ikke ut av Nairobi før vi ble stanset i politikontroll og det var i følge brødrene Masaga ikke noe problem, men dette viste seg at var feil. Mulig at politimannen så at det var hvite i bilen og så sitt snitt til å få litt ekstra penger. Han ba om førerkortet til Willington og han tok førerkortet med seg og forsvant. Brødrene Masaga måtte springe etter politimannen, men han ville ikke gi tilbake førerkortet. Vi var vitne til at de diskuterte med politimannen og det til ingen nytte. Som et mirakel dukket det opp en politimann fra Migori som kjente Masagabrødrene godt og han ordnet slik at Willington fikk førerkortet tilbake.

Etter hvert som vi kjørte så kom det eksoslukt inn i bilen og dette skulle bare forverre utover dagen.
Etter å ha innfunnet oss med eksoslukten så kom ett stort sjokk da panseret løsnet og åpnet seg for så å legge seg over frontruten. Det ble full brems på bilen og panseret ble da festet med ett tau, og vi kunne forsette og kjøre. Skulle ikke komme lang før bilen punkterte og dekket måtte skiftes. Dette var en smal sak da det var en reservedekk på taket og etter en halv time så kunne vi kjøre videre.
Ikke så lenge etterpå så var det en ny punktering og nå var det ingen reservedekk å bytte. Men heldigvis så ble dette fikset av ett bilverksted i nærheten.

Etter mange timer var vi endelig fremme i Gribe og vi ser frem til oppholdet videre her nede.

Mvh
Kenya team v/Thor Ivar

Vi har nå endelig kommet frem til Nairobi og flyet landet trygt i natt ca kl 3 lokal tid. Etter mye papirarbeid med å fylle ut visum søknad og andre papirer, er vi klar til å ta i mot en stor haug med bagasje for så å manglet vi ett papir på siste sjekkpunktet på vei ut av flyplassen. Mannen som skulle sjekke dette papiret var vel like trøtt som oss, så han sa det var greit og slapp oss igjennom uten dette papiret. Jeg tror vel han fryktet at han måtte gjennomgå alle våre kofferter (for de er mange og tunge), siden alle de som hadde stått foran oss i køen hadde måtte åpne koffertene sine.

Vel ute på gata traff vi Sasman og Willington som hadde kommet for å hente oss. De er begge sønner av Daniel Masaga. Vi hadde bestemt å ikke leie egen bil men la de hente oss i “Church van” til Daniel og vi viste at den var i litt dårlig forfatning. Det skulle vise seg at bilen måtte dyttes i gang og jeg vet ikke om det var for å spare batteri eller om startmotoren ikke virket, men dytten fungerte bra og vi var på vei til hotellet. Det tok ikke lang til før vi måtte stoppe da lysene sluttet å virke der i stupmørket og vi var vitne til hvordan Sasman og Willington i full fart la opp nye ledninger til lysene og etter ett par minutter så var det fikset. Ca 10 minutter senere så var det en kortslutning i instrumentpanelet i dashbordet og det røyken oset inne i bilen. Dette var heller ikke noe problem å fikse i en fart. Vi gleder oss nå til å ta fatt på en tur ut til Gribe i denne bilen og det vil nok bli en egen opplevelse i seg selv!

Turen til Hotellet ble veldig lang da vi var uheldige å kjørte feil , men etter utallige fartsdumper og andre dumper kom vi frem etter over en times kjøring.

Har nå akkurat spist frokost og venter på at Robert Masaga kommer med en bil til så vi kan starte med den siste etappen ut til Gribe.

Mvh
Kenya team v/Thor Ivar

Sitter å venter på å gå inn på flyet her på Gardemoen. Nå er alle sikkerhetskontroller passert og vi har fått med oss en del ekstra kg med klær med oss så det er en glad gjeng som sitter her på flyplassen.

Skal nå mellomlande i Tyrkia og vi lander i Nairobi i natt. Vi er spent på hva denne turen vil bringe og hva Herren vil gjøre.

hilsen Kenya teamet

Det nærmer seg avreise for turen og nå står huset på hode med klær, kofferter og annet reisegods strødd utover alt. Vekten blir hyppig brukt for sjekke kg på bagasjen.

Turen går til Gribe i kenya som er ett lite sted opp mot grensen til Tanzania og Vitoriasjøen.

Kenya er ett spennende land med mange ulike stammefolk. Det bor ca 40 millioner mennesker der og det snakkes ca 75 språk i dette landet, og swahili er mest utbredt. Det er spesielt å reise rundt i dette landet og se hvordan menneskene lever under helt andre vilkår enn hva vi er vant til og i tillegg så er muligheter å se de utroligste dyr

Det som er det mest fasinerende er å se den fremgang evangeliet har og hvordan vekkelsen går over nasjonen. Vi gleder oss til alle de herlige opplevelsene vi vil få på turen og ser frem til at himlen gir av sin velsignelse

mvh

Thor Ivar Grønli