Archives for November 3, 2012

På vei hjem fra møte i kveld så ble jeg Thor Ivar med bak i lastebilen på veien hjem. Dette ble en underlig reise som en blanding av karusell, berg og dalbane og vekkelsesmøte. Lite viste jeg hva jeg gikk til når jeg krøp inn på lasteplanet der jeg vinket selvsikkert før bilen startet.

Mange var trykket inn der det var seter og det var vel også ca 10 så var inne i kassen bak på lastebilen. De startet å synge med en gang de kom inn i lastebilen og dette skulle se ut til å bli en moro reise på veien hjem. Når bilen startet så kom det som ett sjokk på den hvite mannen som stod der blant den syngende skare. Mens de andre sang, klappet og frydet seg i Herren, hadde jeg nok med å klamre seg fast i den farten de hadde på de humpete veiene. Til min store forundring så var ingen som brydde seg om at det humpet og faren for å skalle i taket var overhengende stor, der jeg krampaktig holdt meg fast så jeg var hvit i knokene.

Etter en time stående der i bilen kan jeg ikke si annet at dette var virkelig ett gospelmøte gjennomført som i en av de heftigste karuseller på tusenfryd. Hvorfor betale mange penger for Tusenfryd, når man kan få dette helt gratis i Kenya, men ett herlig vekkelsesmøte samtidig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er nå i begynnelsen av regntiden og det har allerede kommet noe regn her nede, noe som også veiene bærer preg av. Da vi nå i dag skulle til en landsby langs Viktoriasjøen som heter Aneko for å ha møte, var veien til dels meget dårlig til tider. Lastebilen måtte finne seg en lang omvei rundt i bushen der det ikke var noen vei fra før av. De andre bilene fikk kjørte veien i en fart så gjørmespruten stod langt til værs. Lillan bet negler og var redd for at bilen hun satt i skulle sette seg fast i ett gjørmehull. Etter mye spinning, sladding og gjørmespurt komme vi trygt igjennom alle hindringene.

Når vi kom frem til Aneko så hadde vi ett herlig møte der og de har vært der to ganger før og hatt møtekampanjer. Da mange har blitt frelst på dette stedet har de nå bestemt seg for å starte en nye menighet der. Det er nå startet mange nye menigheter hittil i år og det er forunderlig å se forskjellen fra Norge der det legges ned menighet på menighet.

Det var med stor glede som vi så at det var kommet noen fra menigheten i Gotcatchola, det stedet som vi var i mars dette året, og da var det ingen menighet der. Vi hadde da to møter der i mars med lastebilen og mange gav til kjennet at det ville bli frelst, og nå er det en menighet der på nesten 100 medlemmer.

Dette stedet er nok ikke mange hvite som har besøkt tidligere, da alle ungene var helt i ekstase og ropet «mosongo mosongo» som betyr hvitmann. Alle ville hilse og ta på de hvite besøkene, se på øynene og synes at vi hvite var veldig rare.

Vi gleder oss til å dra til samme sted i morgen og ber Gud om et åndelig gjennombrudd slik at mange kan bli frelst og helbredet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er ett barnehjem der nede som de driver her nede og alle ganger vi er der nede så besøker vi disse barna. Det er alltid moro og treffe disse barna, og hygge seg med dem. Denne gangen så hadde Svein Åge med noen ballonger og noe godteri, og Lillan hadde med en fotball.

Det ble spilt fotball der på gressplenen og to store pesende mosongoer («hvite menn») var med og ble vel mer rød en hvit etter hvert.

Fint å se at de kan glede seg over dette og at vi kan ha det moro sammen.