Under et av møtene denne uken gjemte Thor Ivar vesken som han har pengene i, under setet på bilen mens møte pågikk. Dette for at ikke den skulle ligge synlig i bilen og friste noen til å bryte seg inn. På kvelden når vi kom hjem til Giribe så ble det glemt at vesken lå under bilsetet og dette ble ikke oppdaget før dagen etter på kvelden, men da var vesken borte.
Det ble ett veldig oppstyr i gården til Daniel når vesken ikke var til å finne og det verste av at passet til Thor Ivar var i vesken og var også borte, men det viste seg at passet lå inne i gjestehuset trygt forvart, men vesken var sporløst forsvunnet.
Straks så ble de som hadde vasket bilen mistenkt for å stjele vesken, da bilen hadde vært på vaske denne dagen. De som levert bilen til Migori river car wash hadde ikke vist om at det lå penger under setet, og da det ble bestilt full rengjøring inn i bilen så ble han som hadde vasket bilen mistenkt for å gjort dette. Tidlig på torsdag morgen så dro vi til Migori for å finne den skyldige for å forhåpentligvis få tilbake noe av det som var tatt. Mathews som er en politimann av yrket ble med og der fant vi de skyldige, men de nektet for å ha gjort dette. Etter å snakket med dem i lang tid så kom sjefen for stedet og ba om å få ut dagen på å ordne dette i fred og ro. Det var slik at om han ordnet dette på tomannshånd med guttene, ville de slippe å bli lynsjet av en mobb. Mange tyver blir rett å slett drept av en hillsint mobb om de blir tatt på fersken. Dette hørtes veldig greit ut at denne sjefen skulle ordne opp i dette på en fredfull måtte.
Samme dag var vi på politistasjonen og anmeldte dette forholdet, og de hadde opplevd en uke tidligere at ett politikamera hadde blitt tatt og det hadde ikke kommet til rette. De sa at det var veldig små muligheter å få noe tilbake i det hele tatt, men vi hadde bedt til Gud om at dette skulle løse seg og hadde en forventing om gode nyheter.
Som forventet så ble vesken med en del av pengene funnet og hentet i løpet av fredag formiddag. Det som skulle bli en glede å få tilbake vesken viste seg at skulle bli en stor sorg. De som nå hadde tilstått skulle nå drepes av tidligere kolleger som var rasende over dette som hadde hendt. På natten så hadde de stukket av og nå jaktet mobben på den for å drepe dem.
Thor Ivar ble helt knust over dette som nå hadde skjedd og sammen med Daniel ropet vi til Gud om at han skulle bevare disse to som skulle drepes. Med gråt og urolige hjerter så ble det bedt innstendig til Gud om at han skulle spare livene til disse to. På veien til møtet så slo Thor Ivar opp bibelen og satte fingeren på ett sted, og dette ett direkte bønnesvar i fra himmelen. Det var som dette skriftstedet var skrevet kun til dette tilfelle og vi er nå helt sikre på at disse to guttene vil få sine liv spart!
Isa 51:12-13 Norsk
(12) Jeg, jeg er den som trøster eder; hvem er du, at du frykter for et menneske, som skal dø, for et menneskebarn, som skal bli lik gress,
(13) og at du glemmer Herren, din skaper, som utspente himmelen og grunnfestet jorden, og alltid hele dagen engster dig for undertrykkerens vrede, når han legger pilen til rette for å ødelegge? Hvor er da undertrykkerens vrede?
